Listen to me read this Norwegian article while you read it

By clicking play on the video below, you can listen to me read this article while you read it for yourself. This way you can practice your listening skills and pronunciation in the Norwegian skills. Let me know if you have any questions – either in the Youtube-comments, comments below or in the forums. Enjoy!

Introduksjon

De siste årene har debatten rast angående det norske språkets posisjon i Norge og hvorvidt nok blir gjort for å ivareta vårt kjære språk. Denne debatten har oppstått som en følge av den økende globaliseringen vi er vitne til i dag. Er det norske språket i fare for å bli erstattet av engelsk? Hvor står egentlig norsk i det norske samfunnet om 100 år?

[toc]

Engelsk

Det er ingen hemmelighet at det norske språket blir kraftig påvirket av verdens lingua franca, nemlig engelsk. Vi ser og hører engelsk overalt: på TV-en, internett, filmer, bøker, undervisning på skolen osv. Dette gjør at engelsk blir en naturlig del av hverdagen vår, og som på mange måter kan føre til at forskjellene mellom norsk og engelsk minsker. Norge har lenge fokusert på en god integreringspolitikk, har norsk som offisielt språk og tar all undervisning på grunnskolen på norsk. Norsk står generelt veldig sterkt i Norge og med dette i bakhodet er det lett å resonnere seg frem til at det ikke er dette debatten om språkutviklingen har handlet mest om.

 

Domenetap

Domenetap, at norsk blir erstattet av engelsk innenfor et spesielt område, er ofte sett på som en av de store truslene mot den norske språkutviklingen. De klassiske eksemplene på dette er transnasjonale selskaper som tar i bruk engelsk på arbeidsplassen, og innenfor utdanningssektoren hvor f.eks. høyere utdanning foregår på engelsk.

Domenetap på internasjonale arbeidsplasser er noe som er vanskelig å stoppe, men domenetap i for eksempel utdanningssektoren er noe som lett kan gjøres noe med. Forskningsdelen er kanskje en av de mest utsatte delene, ettersom forskningsartikler ofte publiseres på engelsk fordi det bl.a. foregår forskningssamarbeid på tvers av landegrenser.

Noen vil mene at nettopp pga. dette er en engelskspråklig undervisning ideelt fordi dette fører til en grunnleggende engelskspråklig kompetanse som legger et stabilt fundament for en eventuell senere internasjonal karriere. Dette er i over seg riktig, men denne tenkemåten retter ikke noe fokus på at slettes ikke alle studenter har en framtid i utenlandske eller internasjonale firmaer.

En slik utvikling vil kunne skape et skille mellom samfunnet og forskningen, noe som igjen kan føre til at andre deler av samfunnet kan begynne å ta i bruk engelsk som standardspråk. Ved å ha engelskundervisning i høyere utdanning, vil det norske språket sannsynligvis bli svekket.

 

Globalisering og utvikling

Med mindre man foretar en total isolasjon fra omverdenen, er det naturlig at det norske språket utvikles, påvirkes og endres, ettersom dette er en naturlig følge av globaliseringen. Dette kan for eksempel skje i form av at engelske låneord dukker opp i språket. Låneord kan vinkles negativt av mange, men her må man også huske på at et språk alltid er i utvikling og at dette ikke nødvendigvis er noe negativt. Vårt norske språk slik vi kjenner det i dag er for eksempel på langt nær slik det var for 2000 år siden, nettopp fordi det har gått gjennom en utviklingsprosess fra diverse ytre påvirkningskrefter.

Det sentrale er at folket føler seg tilfreds med språket sitt. Her er det likevel Språkrådets jobb å sørge for at det norske språket har norskvennlige synonymer til engelske låneord som blir innarbeidet i språket. I jakten på det ultimate «norske språket» er det naturligvis utrolig viktig å passe på at det norske språket jevnlig blir tilføyd norske varianter av blant annet tekniske termer innenfor spesielle temaer, slik at unødvendige domenetap kan unngås. Dette gjelder for eksempel i teknologibransjen som er i konstant utvikling og som stadig fører til opprettelsen av nye engelske ord. Dette er et viktig virkemiddel innunder bevarelsen av det norske språket.

 

En økende globalisering over flere tiår kan føre til at norsk blir erstattet av engelsk rett og slett fordi det er mer praktisk. Hvis opprettelsen av internasjonale arbeidsplasser fortsetter å øke, samtidig som avtaler som for eksempel EØS-avtalen ikke blir brutt, vil det kanskje bli mer og mer hensiktsmessig med engelsk i det lange løp. Dette gjelder særlig hvis arbeidsinnvandringen fra Sør-Europa fortsetter å øke, slik at kampen om arbeidsplasser i Norge blir tøffere og tøffere.

En slik utvikling kunne ha begynt å føre til at det ble mer vanlig for nordmenn å reise utenlands for å få jobb. Det ville også da vært mer sannsynlig å satse på engelsk i Norge, slik at vanlige bedrifter kunne ansette arbeidsinnvandrere som ikke kan norsk. I en slik situasjon ville ikke norsk lenger ha vært nødvendig og bedriftene måtte ikke lenger ha lett etter norske arbeidere, som kanskje i tillegg hadde lavere kvalifikasjoner og forutsetninger enn arbeidsinnvandreren.

På en annen side ville en slik utvikling gått over lang tid og i tillegg krevd at folk var flyttevillige. Man må også i midlertidig legge merke til at denne utviklingen sannsynligvis bare hadde eskalert hvis mange arbeidsinnvandrere kom til Norge, norske bedrifter begynte å søke etter arbeidere uavhengig av om de kunne norsk eller ei, og at arbeidsutsiktene var gode for nordmenn i andre land.

 

Konklusjon

Etter min mening avhenger norskens skjebne hovedsakelig av folket og folkets holdninger. Offentlige debatter og Språkrådet bidrar til at oppmerksomhet rettes mot temaet, men til syvende og sist er det det norske folk som bestemmer hvorvidt norsk overlever eller blir erstattet av engelsk. Uansett hvor mye man tar opp hvordan den angloamerikanske påvirkningen sverter det norske språket, vil ikke det norske språk dø ut så lenge folk flest tar det i bruk og føler en viss tilknytning til sin kultur og språk.

Det sentrale i det hele er at folk bruker norsk med mindre engelsk kreves av dem, og at det offisielle språket fortsetter å være norsk. Det kan også være viktig å sørge for at ikke for mange deler av arbeidslivet går over til å bruke engelsk, slik at norskkunnskaper blir overflødige. Jeg tror ikke det norske språket er i fare for å bli erstattet av engelsk i den nærmeste fremtid, men jeg tror det er viktig å være bevisste på at en slik utvikling potensielt kan skje i fremtiden med mindre man jobber bevisst mot dette.

 

Spørsmål: Hva tror dere? Er det norske språket i fare for å bli erstattet av engelsk? Kommentér gjerne i kommentarfeltet og la oss høre hva akkurat du mener!

Is it something you don’t understand or uncertain about in the article? Head over to this topic in the forum and ask all the questions you might have!