Introduksjon

Jean-Jacques Rousseau var en opplysningsfilosof fra Genève som levde fra 1712 til 1778. I løpet av sin levetid publiserte han mange kjente verk, deriblant «Émile, ou De l’éducation », « Julie, ou la nouvelle Héloïse» og «Les Rêveries du promeneur solitaire». Jean-Jacques Rousseau kom med tanker om mange forskjellige temaer, men jeg har i denne oppgaven valgt å begrense omfanget til idéene hans om naturmennesket og barneoppdragelse.

[toc]

 

Jean-Jacques Rousseau

Jean-Jacques Rousseau ble født inn i middelklassen i den sveitsiske byen Genève i 1712. Bare ni dager etter fødselen døde moren til Jean-Jacques Rousseau av barselfeber. Forholdet mellom Jean-Jacques og faren etter dette, beskrev Jean-Jacques slik:

“He thought he saw her again in me, but could not forget that I had robbed him of her.” (Rupert Colley, 2013)

Jean-Jacques Rousseau begynte å lese flittig sammen med sin far i 5-6-årsalderen. Da Jean-Jacques Rousseau var 10 år flyttet familien, bestående av faren og tanta til Jean-Jacques, til Nyon (en by i den vestlige delen av Sveits). Faren giftet seg på nytt og Jean-Jacques ble etterlatt hos sin onkel. Etter diverse studier flyttet han i 1741 til Paris i håp om å innføre et nytt musikalsk notasjonssystem, men fikk avslag av Académie des Sciences. (Lars Fredrik Händler Svendsen, 2011)  I 1750 skrev han sitt første store filosofiske verk, «Discours sur les sciences et les arts», som fikk god respons. («Jean-Jacques Rousseau – Philosopher – Biography», udatert) I årene som fulgte publiserte han flere kjente verker, blant annet « Discours sur l’origine et les fondements de l’inégalité parmi les hommes » (1755),  « Julie, ou la nouvelle Héloïse » (1761), « Du Contrat Social, Principes du droit politique » (1762) og « Émile ou De l’éducation » (1762). Han døde i 2.juli 1778 i Frankrike.

 

Naturmennesket

Jean-Jacques Rousseau mente at mennesker skulle leve som såkalte naturmennesker – altså leve et liv definert ut i fra dine egne følelser. Han var under den overbevisning at samfunnet og sivilisasjonen var umenneskelig, og at mennesker måtte gå «tilbake til naturen». (Vegard Martinsen, 2010) Med dette mente han at menneskene og samfunnet hadde feil fokus og verdier – alle blir født gode, men samfunnet har en dårlig innvirkning på vår naturlige tilstand. Åpningssetningen i sitt verk The Social Contract lyder som følger:

Man was born free, and he is everywhere in chains. (Michele Erina Doyle & Mark K. Smith, 2007)

Jean-Jacques Rousseau levde under opplysningstiden på 1700-tallet. Denne tidsperioden kjennetegnes hovedsakelig ved at det ble lagt vekt på fornuft, i motsetning til følelser og fantasi.(Anfinn Stigen & Knut Erik Tranøy, 2011) Slike tanker går i strid med verdiene Rousseau vektla – han mente at det var følelsene som skulle regjere, ikke fornuften. Rousseau var med andre ord i mot verdiene og tenkningen i datidens samfunn, og mente at samfunnet hadde en svært dårlig påvirkning på mennesker.

 

Barneoppdragelse

Rousseau hadde sterke meninger rundt barneoppdragelse, noe som kommer til uttrykk i hans kjente verk Émile (1762). Émile består av fem bøker som tar for seg forskjellige stadier i oppveksten til et barn. For det første mente Rousseau at kvinnen og mannen er helt forskjellige, og at de dermed må ha en ulik oppdragelse. Han skrev blant annet:

The one should be active and strong, the other passive and weak. (Jean-Jacques Rousseau, 1762)

Første del av Rousseaus syn på oppdragelse (fra fødsel til barnet er to år) er at barnet skal få mer frihet, men samtidig mindre makt. Han hadde et ønske om at barnet skulle få velge mer selv, men likevel holde seg innenfor sin «makt». Rousseau mente at barnet skulle venne seg til å være sin egen herre, og at dette var mer i tråd med naturen og hvordan det egentlig var ment at det skulle være.

Andre del (2 til 12 år) går ut på at barnet ikke skal bli opplært mentalt, men bare fysisk. Rousseau mente at barnets sinn ikke skulle bli forstyrret før det var mer utviklet.

Tredje del (12-15 år) er perioden hvor barnet skal begynne å utvikle seg mer mentalt. Barnet skal få veiledning av en voksen, men kun på områder hvor barnet har spørsmål. Konsepter eller tanker som barnet ikke forstår skal ikke innføres.

Fjerde del (15-20 år) handler om at ungdommen nå har utviklet seg nok til å forstå voksnes idéer og følelser, og i tillegg ta stilling til f.eks. religion.  Rousseau er fortsatt opptatt av å la utviklingen gå naturlig og være minst mulig påvirket av sosialt press og påvirkning.

I løpet av siste del (20-25 år) mente Rousseau at individet er godt nok rustet til å møte samfunnet og dets farlige idéer. (Michele Erina Doyle & Mark K. Smith, 2007)

 

Konklusjon

I denne oppgaven har jeg belyst to av temaene Rousseau skrev mye om. Han var ikke enig med datidens verdier og tenkning, noe som reflekteres på det sterkeste i hans verker. Uavhengig om man er enig eller ikke med Jean-Jacques Rousseaus idéer og tanker, regnes han fremdeles som en av opplysningstidens mest kjente filosofer.

 

Comprehension

[mlw_quizmaster quiz=4]

Spørsmål: Hva synes dere om tankene til Rousseau? Er du enig? Kommentér gjerne i kommentarfeltet og la oss høre hva akkurat du mener!