Nicolaus Copernicus

Nicolaus Copernicus var en polsk astronom som ble født i 1473 og døde i 1543. Nicolaus Copernicus er et av de store navnene forbundet med den drastiske omveltningen for vitenskapen på 1500- til 1700-tallet, gjerne kalt den vitenskapelige revolusjonen.

[toc]

Middelalderen i Europa

Middelalderen i Europa var preget av den romersk-katolske kirken på mange samfunnsområder, som for eksempel religion, politikk og utdanning.[1] Mye av datidens vitenskap var basert på teorier framsatt av kjente greske tenkere som levde om lag 1000 år tidligere, blant disse de kjente Aristoteles, Ptolemeus og Galen. Den katolske kirkens dogmer tilsa at ettersom Gud skapte universet og mennesket, måtte også mennesket være plassert i sentrum av universet – kalt det geosentriske verdensbildet. Blant den uutdannede delen av folket var også jordens geometriske form allment oppfattet som flat. Den greske filosofen Aristoteles’ teorier hadde lenge passet godt sammen med kirkens synspunkter. I løpet av renessansen som startet på 1400-tallet, begynte i midlertidig enkeltpersoner å betvile Aristoteles’ mange teorier, og idéen om at teorier i høyere grad burde være basert på observasjoner vokste frem.

 

Nicolaus Copernicus

Nicolaus Copernicus vokste opp i et av Europas største land på denne tiden: stormakten Polen.[2] Polen var i union med Litauen og 1500-tallets humanisme og reformasjon påvirket samfunnet. Protestantismen økte i popularitet, religiøs toleranse preget samfunnet og boktrykkerkunsten hadde nådd Polen. Copernicus virket både i Polen og i renessansens moderland, Italia, hvor han fullførte sine studier.[3] Disse studiene foregikk samtidig som den italienske renessansen hadde sitt høydepunkt.[4] Renessansen (fra franske renaissance = gjenfødelse) var en periode i verdenshistorien hvor gamle idéer fra antikken ble tatt opp igjen, og fokuset på mennesket og verden sto sentralt.[5]

 

Da Nicolaus Copernicus studerte i Kraków begynte han å tvile på de populære oppfatningene til den katolske kirken. Han mente slettes ikke at jorden var sentrum av universet, men derimot at jorden, som var rund, gikk i bane rundt solen og samtidig roterte rundt sin egen akse.På grunnlag av dette startet Copernicus arbeidet på sitt livs store verk, kalt De revolutionibus orbium coelestium (norsk: Om himmelsfærenes omdreininger). Disse idéene brøt fullstendig med datidens tradisjonelle og godkjente tanker om universet, og han var klar over at en mulig publikasjon kunne vise seg å være skjebnesvanger.

Det var på grunn av dette at Copernicus jobbet i hemmelighet med verket sitt og ikke publiserte det før mot slutten av sitt liv.[6] Denne publikasjonen ble muliggjort av hans mektige venn Tiedemann Giese (tidligere biskop av Chelmno, Polen) som sørget for at boken ble trykket i Nürnberg, Tyskland.[7] I Copernicus’ tid var boktrykkerkunsten nettopp utviklet av tyske Johann Gutenberg. Å trykke en bok på denne tiden var både kostbart og krevende, noe som vil si at en publikasjon slettes ikke var gitt.[8]

 

De revolutionibus orbium coelestium

Det er tydelig at Copernicus var en forsiktig mann som ikke ønsket å utfordre den katolske kirkens syn. I den originale utgivelsen av De revolutionibus orbium coelestium, utgitt ett år før hans død, åpnet han hele boken med et forord eksplisịtt rettet mot pave Paul 3.[9] I dette forordet – en primærkilde som finnes i oversatt utgave på internett – kommer det fram at Copernicus søkte støtte hos Paul 3, slik at verket hans ikke skulle bli latterliggjort av uvitende og for å unngå et angrep på ryktet hans.[10]

 

Nicolaus Copernicus’ teorier

Copernicus’ verk markerte begynnelsen på et banebrytende paradigmeskifte innenfor astronomien og vitenskapen. Likevel ble ikke hans verk en umiddelbar suksess. Bøkene var skrevet med så mye fagterminologi at kun andre astronomer kunne forstå dem. Som Copernicus selv skriver i forordet dedisert til pave Paul 3: «Astronomi er for astronomer.» (se fotnote 4) Hovedlinjene i Copernicus’ verk er som følger:

1)      Himmellegemene går ikke i bane rundt samme sentrum

2)      Jorda er ikke i sentrum av planetene

3)      Universets sentrum er sola

4)      Jorda roterer rundt sin egen akse

5)      Jorda og planetene går i bane rundt sola

 

Feilaktige elementer

Til tross for at Copernicus’ teorier var vesentlig nærmere et riktig verdensbilde enn filosofer hadde vært tidligere, var det også feilaktige elementer i hans teorier. Copernicus mente blant annet at planetene går i sirkulære baner, i stedet for elliptiske baner som vi i dag vet er sannheten. I tillegg fulgte også Copernicus Aristoteles’ tanker om bevegelse med såkalte naturlige og tvungede bevegelser. I følge Aristoteles er en naturlig bevegelse noe som beveger seg av «natur» – altså uten et behov for påføring av kraft, mens en tvungen bevegelse er en bevegelse som trenger kraft for å skje. Denne tankegangen impliserer at en kanonkule som blir skutt plutselig vil falle rett ned på bakken, noe som naturligvis er galt.[11]

 

Konklusjon

Opp gjennom historien er det ofte enkeltnavn som stadig trekkes frem. Nicolaus Copernicus er et slikt navn innunder vitenskapens historie. Copernicus’ verk la et solid grunnlag for senere astronomer å bygge videre på. I løpet av den vitenskapelige revolusjonen ble det framsatt nye teorier som bygget direkte på Copernicus’ teorier, f.eks. Johannes Kepler (1571 – 1630) og hans teorier om planetariske bevegelser. Uten Copernicus’ heliosentriske verdensbilde ville ikke vitenskapen ha kommet så langt som den har gjort i dag. Som Isaac Newton uttalte: «Hvis jeg har sett lenger så er det ved å stå på skuldrene til kjemper».

Comprehension

[mlw_quizmaster quiz=3]

[su_spoiler title=”Kildeliste” anchor=”Kildeliste”]Anonym. (2013a, 28). Polens historie – Wikipedia. Hentet januar 31, 2013, fra http://no.wikipedia.org/wiki/Polens_historie Anonym. (2013b, februar 20). Den italienske renessansen – Wikipedia. Hentet mars 7, 2013, fra http://no.wikipedia.org/wiki/Den_italienske_renessansen Robert S. Westman. (2013, januar 29). Nicolaus Copernicus (Polish astronomer) — Britannica Online Encyclopedia. Hentet mars 7, 2013, fra http://www.britannica.com/EBchecked/topic/136591/Nicolaus-Copernicus Chapter 9: Scientific Revolution. (udatert). Hentet fra http://www.lsrhs.net/departments/history/CrawfordS/World%20History%20HE%20Modern%20Era/docs/Chap09.pdf Dr.Jack L.Arnold. (1999). THE ROMAN CATHOLIC CHURCH OF THE MIDDLE AGES Reformation Men and Theology, Lesson 1 of 11. Hentet mars 7, 2013, fra http://thirdmill.org/newfiles/jac_arnold/ch.arnold.rmt.1.html Nicolaus Copernicus – Wikipedia, the free encyclopedia. (2013, mars 5). Hentet mars 7, 2013, fra http://en.wikipedia.org/wiki/Nicolaus_Copernicus Stephan Tschudi-Madsen. (udatert). renessansen – Store norske leksikon. Hentet mars 7, 2013, fra http://snl.no/renessansen Steven Kreis. (2009, august 3). Copernicus, «On the Revolutions of the Heavenly Bodies» (1543). Hentet mars 7, 2013, fra http://www.historyguide.org/earlymod/dedication.html Truls Ringnes. (udatert). Nicolaus Copernicus – Store norske leksikon. Hentet mars 7, 2013, fra http://snl.no/Nicolaus_Copernicus Øyvin Rannem, Odd Borgersen og Katrine Kalleklev. (udatert). boktrykkerkunst – Store norske leksikon. Hentet mars 7, 2013, fra http://snl.no/boktrykkerkunst [1](Dr.Jack L.Arnold, 1999) [2](Anonym, 2013a) [3](Robert S. Westman, 2013) [4](Anonym, 2013b) [5](Stephan Tschudi-Madsen, udatert) [6](«Chapter 9: Scientific Revolution», udatert) [7](«Nicolaus Copernicus – Wikipedia, the free encyclopedia», 2013) [8](Øyvin Rannem, Odd Borgersen og Katrine Kalleklev, udatert) [9](Truls Ringnes, udatert) [10](Steven Kreis, 2009) [11] «Den vitenskapelige revolusjonen i renessanse», dokument fra historieogfilosofi.cappelendamm.no[/su_spoiler]