Learn Norwegian by listening to a native Norwegian while you’re reading along.
** Studie: 1 av 3 fikk seg en helsevekker i 30-årene
** Legger om livsstilen
En rykende fersk studie viser at folk flest vil få seg en liten helsevekker når de når midten av 30-årene.
Det kan høres snodig ut, men forskerne bak studien hevder å ha funnet alderen hvor det skjer noe drastisk med tankesettet til mange.
Fra å tenke at man er «udødelig» når man er ung, er det mange som plutselig tar inn over seg livets harde realiteter når de bikker 36 år, skriver Daily Mail.
Beskjeder om å ta vare på helsa fra legen og dødsfall i familien er det som får flere til å reflektere over livet, og ikke minst blir det en påminnelse om at livet er sårbart, ifølge forskerne.
Studien, som er gjort ved Spire Bristol Hospital, har kartlagt 2000 menneskers holdninger til helsa og viser at over 50 prosent av de som deltok i undersøkelsen ignorerte helseråd og hadde en usunn livsstil. En av ti opplyste også at de trente minimalt, om ikke at de ikke trente i det hele tatt.
Helsevekker
Studien viser at en gjennomsnittlig person kan forvente en «helsevekker» når de når 36 år. 1 av 3 av de som deltok i undersøkelsen svarte nemlig at en sjokkerende hendelse, som sykdom i nærmeste familie, ble et vendepunkt for dem i livet.
– Studien viser at når vi når midten av 30-årene så blir helse og velvære en mye større prioritet, sier Rob Anderson, direktør ved Spire Bristol Hospital.
– Enkle livsstilsendringer kan gjøre en stor forskjell og endre hvordan vi lever livene våre, fortsetter han.
Samtidig viser studien at 6 av 10 adopterer en «livet er for kort»-holdning for å forsvare valg de visste kunne ha en negativ effekt på helsa i det lange løp, som for eksempel et dårlig kosthold.
– Livshendelser ofte avgjørende
Grethe S.Tell, professor ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen, synes ikke funnene er overraskende, men vil ikke hekte en slik helsevekker til en spesiell alder.
– Det er kjent fra før at folk i voksen alder ofte velger å legge om livsstilen. Det er kanskje mer livshendelser, som at man får barn eller om man blir syk, som får mange til å endrer livsstil og som gjør at de forstår at de ikke er udødelige eller usårbar, sier Tell.
– Det vi vet generelt er at helsevaner og usunn livsstil er skjevfordelt i befolkningen, de som har høyere utdannelse har sunnere livsstil. Samtidig ser man at de som har en lavere utdanning får for eksempel hjerteinfarkt i tidligere alder enn de som har høyere utdannelse, fortsetter Tell.
Til tross for at folk flest vet hva en sunn livsstil innebærer, mener hun det kan det være lettere sagt enn gjort å følge livsstilsrådene.
– Men det vi snakker om er jo ikke ekstremt, det er det å være aktiv i det daglige livet som er viktig.
