Dette er min besvarelse på fordypningsemneoppgaven i tredje klasse på videregående skole (Vg3). Jeg valgte å skrive om allegorier og brukte tekstene «Narnia: Løven, Heksa og Klesskapet» av C.S. Lewis og «En Kikkert av Rav» av Phillip Pullman for å svare på min problemstilling. Håper oppgaven faller i smak og at den kan være til inspirasjon for andre som skal skrive sitt fordypingsemne.
[toc]
Innledning
“One of the most ugly and poisonous things I ever read.”(Philip Pullman, 1998) Dette er beskrivelsen den prisbelønnede, ateistiske samtidsforfatteren Phillip Pullman gir Narnia-serien skrevet av den avdøde, kristne forfatteren C.S. Lewis og utgitt på 1950-tallet. Sitatet referer til svarene Phillip Pullman mener C.S. Lewis gir på religiøse spørsmål som indirekte blir tatt opp i bøkene. (Jennifer Vineyard, 2007) Disse ulikhetene legger fundamentet for denne oppgavens innhold.
Jeg har valgt å fordype meg i to av disse forfatternes verker, mer presist «Narnia: Løven, Heksa og Klesskapet» av C.S. Lewis og «En Kikkert av Rav» av Phillip Pullman. Begge disse verkene kan sies å handle i stor grad om kristendommen. Det hersker liten tvil om at Philip Pullman og C.S. Lewis har et totalt ulikt syn på kristendommen, noe jeg kommer tilbake til senere i oppgaven. Oppgaven tar utgangspunkt i den følgende problemstillingen: Hvordan kommer synet på kristendommen til uttrykk gjennom allegoriene «En Kikkert av Rav» av Phillip Pullman og «Løven, heksa og klesskapet» av C.S. Lewis?
I oppgaven starter jeg med å introdusere allegoribegrepet og definisjonen jeg har tatt i utgangspunkt i. Ettersom verkenes kategorisering som allegorier er noe omstridt, særlig for «Løven, heksa og klesskapet», har jeg valgt å redegjøre for hvorfor verkene kan bli ansett som allegorier. Videre vil en grundig gjennomgang av hvert verk med tanke på kristendommen bli gjennomført, og resultatene vil bli sammenlignet for å belyse likheter og ulikheter. Avslutningsvis vil jeg komme med en oppsummering og prøve å trekke en konklusjon.
Allegori – innføring og redegjørelse
Bruken av begrepet allegori kan i følge Karin Gundersen dateres helt tilbake til det sjette århundret før Kristus. (Karin Gundersen, 1999) Ordet stammer fra det greske ordet allegoría, som direkte oversatt betyr «å si noe annet». (Douglas Harper, 2001) Det har gjennom tidene blitt framsatt en mengde definisjoner på hva en allegori egentlig er. Jeg har i denne oppgaven valgt å ta utgangspunkt i amerikanske M.H. Abrams’ definisjon:
An allegory is a narrative, whether in prose or verse, in which the agents and actions, and sometimes the setting as well, are contrived by the author to make coherent sense on the “literal”, or primary, level of signification, and at the same time to signify a second, correlated order of signification. (Meyer Howard Abrams, 1988)
Abrams’ definisjon definerer altså en allegori hovedsakelig som en fortelling hvor karakterene og handlingene er skapt av forfatteren for å formidle både en overfladisk og en underliggende, symbolsk betydning.
På grunnlag av denne definisjonen kan man argumentere for at Phillip Pullmans «En kikkert av rav» er en allegori. Boka rommer en ytre handling hvor selve Autoriteten (alias Gud) blir styrtet, mystikken rundt elementærpartikkelen ved navn Støv gradvis blir mer og mer avdekket, og protagonisten Lyras livsfarlige hengivelse til å befri sin beste venn, Roger, fra dødsriket blir realisert for alvor. Boka kan også tolkes til at det foreligger en dypere mening bak, på lik linje med det Abrams beskriver i sin definisjon. Denne meningen er en kraftig kritikk mot kristendommen og de kristne tradisjonene i seg selv, men er i størst grad rettet mot den kristne institusjonelle kirke. Dette resonnementet og tankesettet blir utdypet senere i oppgaven.
Å kategorisere «Løven, heksa og klesskapet» som en allegori basert på Abrams’ definisjon er også fullt mulig, men en slik tolkning av verket krever belegg for å framstå som troverdig. C.S. Lewis slo nemlig bastant fast at hans Narnia-serie på langt nær kunne bli sett på som en allegori, noe som for øvrig mest sannsynlig impliserer at verket allerede i hans tid ble ansett som å kunne være det (ettersom han så seg nødt til å påpeke det). Lewis anerkjente i et brev at boka var basert på Jesu korsfestelse og oppstandelse, men argumenterer for at verket ikke er allegorisk ved å stadfeste at Aslan ikke er en allegorisk fremstilling av Gud. Aslan er derimot et resultat av det hypotetiske spørsmålet om hvordan Jesus muligens kunne ha åpenbart seg i en verden som Narnia. (Wayne Martindale & Jerry Root, 1990)
Med Abrams’ definisjon i tankene er det likevel vanskelig å utelukke «Løven, heksa og klesskapet» som allegori. Til tross for forfatterens opprinnelige utsagn angående allegorispørsmålet, oppfyller verket kravene som Abrams stiller til en allegori. Verket har en ytre, overfladisk handling som består av søskenflokkens eventyr i Narnia – en ukjent og annerledes verden – og kampen mellom gode og onde krefter. Samtidig er handlingen og karakterene utvilsomt brikker i et puslespill som symboliserer aspekter ved kristendommen, kristne verdier og de kristne bibelfortellingene. Vi kan altså kategorisere verket som en allegori. Dette blir tatt opp og fordypet i detalj senere i oppgaven.
En kikkert av rav
«En kikkert av rav» inneholder mange kristendomsfiendtlige momenter og forfatteren prøver på ingen måte å legge skjul på dette. I verket kommer dem frem relativt tidlig at Gud angivelig er den største bedrageren gjennom tidene, i følge de gode englene Baltamos og Baruk. Et lite utdrag av «avsløringen» er formulert som følger og er hentet fra kapittel 40:
Autoriteten, Gud, Skaperen, Herren, Jahve, El, Adonai, Kongen, Faderen, den Allmektige – alt dette var navn han ga seg selv. Men han har aldri vært skaperen. Han var en engel som vi – den første engelen, ja visst, men dannet av Støv, han som vi, og Støv er bare et ord for hva som skjer når materien først kommer til bevissthet om seg selv.
Dette utdraget oppsummerer på en god måte mye av kritikken som er rettet mot den kristne troen i verket. Det gir både en forklaring på opprørernes kamp mot Gud, og omtaler i tillegg et av de mest sentrale innholdsmomentene i boka: den mystiske elementærpartikkelen ved navn Støv. Englene forteller hvordan Gud tok på seg æren for skaperverket fordi han var den første engelen. Med dette blir det nærmest skapt en konspirasjonsteori rundt Gud og selve fundamentet til den kristne troen – nemlig troen på en allmektig og god Gud.
I «En kikkert av rav» alluderer Phillip Pullman ved flere anledninger til det såkalte syndefallet i kristendommen. Syndefallet er et begrep som beskriver menneskers gang fra lydighet til ulydighet i forhold til Guds vilje, og er opphavet til all arvesynd (i følge kristen tro er alle mennesker født syndefulle). Denne omveltningen utspilte seg i Edens hage hvor Eva, etterfulgt av Adam, ble fristet av den slu slangen, Satan, til å spise av kunnskapens tre. Adam og Eva begikk disse handlingene til tross for Guds forbud mot dette. Som en konsekvens av dette tillitsbruddet ble Adam og Eva utvist fra Edens hage og fratatt muligheten til å leve evig. (Store norske leksikon, 2009)
Eksempler på allusjoner til syndefallet finner vi blant annet i kap.44: «Jo, piken er i samme stilling som Eva, Adams hustru, vår alles mor, og all synds utspring». På samme side står det også:
«(…)Og det sier at hvis det skulle skje at barnet blir fristet, slik Eva ble, vil hun sannsynligvis falle. Og av det utfallet avhenger… alt. Og hvis denne fristelsen skulle finne sted, og hvis barnet skulle falle for den, da vil Støv og synd triumfere.»
Det er tydelig at kirken er opptatt av å forhindre det de kategoriserer som et nytt syndefall. Lyra befinner seg i samme stilling som Eva, og ledelsen i kirken bestemmer derfor for at de må drepe Lyra før hun rekker å bli fristet. Dette illustrerer hvor viktig det er for kirken å unngå et nytt syndefall. På denne måten blir kirken framstilt som en særdeles autoritær institusjon som ønsker å kontrollere menneskers handlinger ut i fra deres egne fastsatte dogmer.
Et sentralt aspekt som går igjen i «En Kikkert av Rav» er Støv – en elementærpartikkel som omhandler alt som har med bevissthet å gjøre. I følge Phillip Pullman rommer dette spesielt nysgjerrighet og det å ta egne valg. (Golden Compass Author on the Nature and Meaning of Dust, 2007) I bøkene har Lyra vokst opp og lært at Støv er noe ille. Kirken prøver å bli kvitt Støv, men etter at Lyra ser de forferdelige handlingene kirken begår, begynner hun å lure på om Støv kanskje ikke er så ille likevel. Dette kan tolkes til at ideer og tanker autoriteter sitter på ikke nødvendigvis er korrekte eller noe man skal stole blindt på. Tankene til Lyra kan altså tolkes som en tydelig kritikk av kirkens bastante holdninger og hvordan de opererer.
Ut i fra de foregående momentene som tar opp syndefallet og Støv, er det mulig å skimte konturene av en aggressiv kritikk mot kristendommen. Puberteten og seksualitet representerer overgangen fra barn til voksen, og det er i denne perioden personer blir selvstendige og i stand til å ta egne valg (man tiltrekker seg Støv). Kirken ønsker ikke dette og tyr til alle metoder for å forhindre denne prosessen. Synet på kristendommen som kommer til uttrykk med tanke på dette, er at kirken jobber mot at folk skal ha en egen fri vilje og velge selv hva de skal tro på. Kirken har klare oppfatninger på hva som er riktig og galt, og gjør alt den kan for å forhindre at mennesker skal synde med henhold til disse oppfatningene.
I Phillip Pullmans versjon av syndefallet fører Lyras fall for fristelsen til at verden blir reddet, i motsetning til at menneskeheten blir fordømt slik den ble i Bibelen. Man kan på grunnlag av dette tolke det til at Pullman ønsker at menneskeheten skal bruke sin frie vilje i stedet for at autoriteter bestemmer hva man skal gjøre. Kirken prøver å styre menneskers skjebne og vilje, noe Pullman gir et klart signal om at han ikke ønsker. («SparkNotes: His Dark Materials: Themes, Motifs, and Symbols»)
Løven, heksa og klesskapet
Den ukjente verdenen ved navn Narnia er framstilt som en verden hvor Kristendommen står sterkt. Allerede i andre kapittel får vi den første indikasjonen på at Narnias innbyggere er kjente med religiøse fortellinger. Faunen Tumnus spør nemlig Lucy om hun er en datter av Eva, og alluderer åpenbart til historien om Adam og Eva. Dette markerer starten på flere påfølgende samtaler med diverse skapninger og personer hvor nesten samtlige refererer til barna som enten sønner av Adam eller døtre av Eva. Dette skaper et inntrykk av at alle innbyggerne i Narnia er religiøse, ettersom troen på Adam og Eva stammer fra de abrahamiske religionene. Som et resultat av dette kommer det til uttrykk et veldig naturlig og avslappet forhold til religion i verket.
Aslan, beskrevet som «kongen» og «skogens herre» i kapittel åtte, kan tolkes som en allegorisk framstilling av Jesus Kristus. Dette kommer tydelig til uttrykk når Aslan ofrer seg selv for Edmund som hadde forrådt de gode, i likhet med hvordan Jesus Kristus lot seg korsfeste og dø for menneskers synder. Aslan blir bundet med rep, bespottet og drept, noe som helt klart er en allusjon til korsfestingen av Jesus i Bibelen. Ved soloppgang blir kroppen plutselig borte fra henrettelsesstedet og det viser seg at han han har stått opp fra de døde, i likhet med Jesu oppstandelse i Bibelen. (SparkNotes Editors) Teorien om at Aslan representerer Jesus Kristus i vår verden, altså Gud (treenigheten), blir videre underbygget i kap.17 hvor Susan sier «I Aslans navn» og alluderer til det vanlige uttrykket «I Guds navn».
I verket blir Edmund fristet av Heksa Hvit til å gå over til hennes side. Dette kan tolkes som en allusjon til syndefallet med Adam og Eva, hvor Edmund symboliserer Eva. En slik tolkning stemmer godt overens med de påfølgende hendelsene hvis man sammenligner dem med Bibelens fortellinger. Aslan ofrer nemlig seg selv for å redde Edmund, noe som kan tolkes som en henvisning til hvordan Jesus Kristus ofret seg selv for menneskenes synder. I et slikt tilfelle vil Edmund representere mennesket og dets syndefulle natur.
Verket er fylt med verdier som er viktige i kristendommen. I kap.13 blir Edmund gjenforent med søskenflokken etter å ha forrådt dem og Aslan sier: «og – det er ingen grunn til å snakke om det som har vært». Dette illustrer viktigheten av tilgivelse i kristendommen, noe som blant annet kommer til uttrykk i Bibelen slik: «Vær gode mot hverandre, vis medfølelse og tilgi hverandre, slik Gud har tilgitt dere i Kristus.» (Paulus’ brev til efeserne 4, 32)
I kapittel 12 illustrerer Aslan at han ikke dømmer folk. Dette gjenspeiles ved at han verken trøster eller bebreider Peter når han tar på seg skylden for Edmunds forræderi. Dette står i likhet med Jesus.I Bibelen sier Jesus: «Den som hører mine ord og ikke holder fast på dem, dømmer ikke jeg. For jeg er ikke kommet for å dømme verden, men for å frelse verden.» (Joh 12,47) Aslan – en allusjon på Jesus – er altså i Narnia for å frelse verden, ikke for å dømme de som ikke holder fast ved hans ord.
Aslan blir beskrevet som en mektig skikkelse med en styrke hinsides enhver sammenligning. Denne majestetiske og nærmest gudommelige skildringen av Aslan, får vi blant annet presentert som et dikt på rim i kap.8:
Det onde dør for det godes seier, der Aslan går opp våre veier.
Når han brøler i fryd og sinne, skal alle sorgene straks forsvinne.
Når han viser sine skarpe tenner, visner vinterens iskalde hender.
Og når hans øyne glitrer og skinner, møter vi vårens milde vinder.
I dette diktet får vi presentert en rekke argumenter for å støtte Aslan. Diktet bruker metoder kjent fra retorikken, blant annet patos («skal alle sorgene straks forsvinne»). Dette underbygger Aslans guddommelighet og det er lett å la seg overbevise.
På grunnlag av de tidligere bemerkningene av innholdsmomenter som kobles opp mot kristendommen, kan man si at kristendommen blir fremstilt meget positivt i «Løven, heksa og klesskapet».
Sammenligning
Som tidligere påpekt gir begge verkene uttrykk for hvert sitt syn på kristendommen. I «En kikkert av rav» blir kristendommen framstilt som noe negativt og verket er en tydelig kritikk av kristendommen. I Narnia derimot, ønsket C.S. Lewis sannsynligvis å forkynne allmennheten om kristendommen og historien om Jesus. Historien ender med at de gode vinner, altså de som støtter Aslan (Jesus).
Verkene framstiller kristendommen på to grunnleggende forskjellige måter. «En kikkert av rav» er gjennomsyret av negativitet ovenfor kristendommen, mens «Løven, heksa og klesskapet» lyser av stolthet og en form for hyllest til kristendommens historier og verdier. Dette kan likevel sies å være et noe forenklet bilde av den reelle skildringen i verkene, ettersom forfatterne i stor grad har lagt fokuset ulikt innenfor kristendommen. I «En kikkert av rav» ligger nemlig mye av kritikken mot den institusjonelle kirken, mens i Narnia er kirken utelukket. I Narnia er det derimot selve troen som står sentralt. Framstillingen kan dermed sies å være et resultat av Lewis’ personlige tro og erfaringer. Det er altså selve Bibelen og troen som blir beskrevet positivt i Narnia, ikke de som praktiserer den og sitter med makt slik som i «En kikkert av rav».
Dette skillet er et meget spennende aspekt ved framstillingen av kristendommen i de to verkene. Som tidligere nevnt var C.S. Lewis kristen (medlem av den engelske kirke), mens Philip Pullman beskriver seg selv som en ateist. Dette impliserer følgelig at C.S. Lewis gir et innenfraperspektiv på kristendommen, mens Philip Pullman uttrykker et kritisk utenfraperspektiv. C.S. Lewis beskriver i sitt verk en verden hvor man selv kan velge hva man skal tro på, men hvor forskjellene mellom de troende og ikke-troende er så store at det blir irrasjonelt å velge noe annet enn å tro. Enkeltindividet velger altså selv troen sin i Narnia. I «En kikkert av rav» blir derimot barn kidnappet av kirken som prøvekaniner i ondsinnede forsøk, og man får i mye større grad inntrykk av at troen blir forsøkt påtvunget folk. Det er altså to vidt forskjellige perspektiver på personlig frihet og valg som blir uttrykt gjennom verkene.
Syndefallet – verdenshistoriens katastrofe eller vidunder?
Historien om Eva og Adam er en sentral del i begge verkene. I begge historiene faller «Eva» for fristelsen (altså Lyra i «En kikkert av rav» og Edmund i «Løven, heksa og klesskapet»), men utfallene er ulike. Dette belyser en klar forskjell mellom synet på kristendommen som kommer til uttrykk i de to verkene. I «En kikkert av rav» gjenopptar verden sin balanse av Støv og leseren sitter igjen med følelsen av at Lyra gjorde riktig da hun falt for fristelsen, akkurat slik som Eva handlet riktig i Edens hage. På den andre siden har vi «Løven, Heksa og Klesskapet» hvor syndefallet blir framstilt som et svik og forræderi.
Hovedforskjellen på disse to framstillingene av syndefallet kommer i stor grad av det ulike menneskesynet og forholdet til Gud som blir uttrykt i verkene. I «En kikkert av rav» står mennesket i fokus og det legges vekt på at mennesket må ta egne, selvstendige valg. Dette er for øvrig et typisk humanistisk menneskesyn hvor en sentral tanke er at menneskets handlinger kun er «menneskelige» når de utføres av egen vilje og bevissthet. («Hvilket menneskesyn har humanister?», 2012) Pullman beskriver mennesket som et sterkt og selvstendig vesen som fint klarer seg på egenhånd. Den humanistiske idéen om at mennesket står i sentrum er altså et sentralt aspekt ved menneskesynet i «En kikkert av rav».
I «Løven, heksa og klesskapet» er det en mer negativ fremstilling av mennesket. Det er tydelig at Edmund ikke ville ha klart seg uten Aslans hjelp – altså Guds hjelp – ettersom Edmund ville ha blitt drept hvis ikke Aslan hadde grepet inn. Hvis man allegorisk ser på Edmund som et symbol på menneskers syndefulle natur (som nevnt tidligere), kan dette tilsi at menneskeheten ikke klarer seg uten Gud. Lewis skildrer altså i «Løven, heksa og klesskapet» et menneskesyn hvor mennesket i større grad er avhengig av Gud. Mennesket er hjelpeløst uten Guds nåde og kjærlighet.
Det gode og det onde
En interessant likhet mellom verkene er at barn hovedsakelig er målgruppen. Den ytre, overfladiske handlingen i begge bøkene appellerer til barn ved å inkludere elementer fra fantastisk litteratur. Kampen mellom det gode og det onde, fauner, hekser, troll og snakkende dyr er eksempler på dette. Barne- og ungdomstiden er en periode hvor man får mange forskjellige innfallsvinkler skjøvet på seg fra alle kanter, og det er under denne tiden man «formes» og gjør seg opp egne meninger. Forfatternes motiv for å appellere til barn kan være å inspirere og sette i gang tankene til barn og ungdom angående religiøse spørsmål.
C.S. Lewis har i «Løven, heksa og klesskapet» henvist seg til barn med en bok fullstappet av kristne verdier og historier. Det faktum at C.S. Lewis ønsker å appellere til barn tyder på at han ønsker å inspirere barn og videreformidle sitt positive syn på kristendommen. Verkets ytre handling trekker klare paralleller til tanken om motsetninger i Bibelen (særlig himmelen og helvete), nettopp fordi personene i boka blir framstilt som enten gode eller onde. Dette gir uttrykk for et veldig «firkantet» syn på mennesker i kristendommen ved at man sorterer mennesker i hver sin bås. Menneskers kompleksitet og deres varierende handlingsmønster kan altså sies å komme i liten grad til uttrykk i verket, med unntak av Edmunds fall for fristelsen.
Konklusjon
Jeg har i denne oppgaven sett på hvordan Phillip Pullman og C.S. Lewis framstiller kristendommen i deres verker «En kikkert av rav» og «Løven, heksa og klesskapet». Det er vanskelig å gi en endelig konklusjon på problemstillingen, ettersom mange av momentene som har blitt tatt opp i oppgaven i stor grad er preget av individuelle oppfatninger og tolkninger. Som tidligere nevnt har det blant annet foregått en omstridt diskusjon rundt spørsmålet om «Løven, heksa og klesskapet» i det hele tatt kan betraktes som en allegori.
På grunnlag av min tolkning av verkene satt i lys av problemstillingen, kan man si at hovedforskjellene i framstillingene ligger i synet på personlig frihet og hvilket menneskesyn som ligger til grunn. I «En kikkert av rav» fremstilles mennesket som et selvstendig vesen, mens i «Løven, heksa og klesskapet» kan man få inntrykk av at mennesket er avhengig av Gud.
Litteraturliste
Primærlitteratur:
Clive Staples Lewis. (2003). Løven, heksa og klesskapet (8. utg.). Gyldendal norsk forlag AS.
Philip Pullman. (2007). Den mørke materien. Hele trilogien samlet i en bok. : Det gylne kompasset. Aschehoug.
Sekundærlitteratur:
Douglas Harper. (2001, 2013). Online Etymology Dictionary. Hentet 26. november 2013, fra http://www.etymonline.com/index.php?term=allegory
Golden Compass Author on the Nature and Meaning of Dust. (2007). Hentet fra http://www.youtube.com/watch?v=5N6vzZuPy1s
Hvilket menneskesyn har humanister? (2012, februar 9). Hentet 2. desember 2013, fra http://www.human.no/Skolesider/For-elever/Humanisme/Hvilket-menneskesyn-har-humanister/
Jennifer Vineyard. (2007, november 1). «His Dark Materials» Writer Philip Pullman Takes «Narnia,» «Lord Of The Rings» To Task – Music, Celebrity, Artist News | MTV.com. Hentet 4. desember 2013, fra http://www.mtv.com/news/articles/1573211/his-dark-materials-writer-starts-fantasy-book-beef.jhtml
Karin Gundersen. (1999). Allegorier: innganger til litteraturens rom.
Meyer Howard Abrams. (1988). A glossary of literary terms (5. utg.).
Philip Pullman. (1998, oktober 1). The Darkside of Narnia. The Guardian.
SparkNotes Editors. (udatert). SparkNotes: The Lion, The Witch, and The Wardrobe: Analysis of Major Characters. Hentet 23. november 2013, fra http://www.sparknotes.com/lit/lion/canalysis.html
SparkNotes: His Dark Materials: Themes, Motifs, and Symbols. (udatert). Hentet fra http://www.sparknotes.com/lit/hisdarkmaterials/themes.html
Store norske leksikon. (2009, februar 15). syndefall – Store norske leksikon. Hentet 26. november 2013, fra http://snl.no/syndefall
Wayne Martindale, & Jerry Root. (1990). The Quotable Lewis.
Read more advanced Norwegian articles by clicking here.
