(This is a Norwegian text categorized as advanced Norwegian and it’s about the Norwegian fairytale Herreper written by Asbjørnsen and Moe. Click here to read other advanced Norwegian texts or study easier ones if this is too difficult.)
Eventyranalyse av “Herreper”
Eventyret “Herreper” ble gitt ut av Asbjørnsen og Moe på starten av 1800-tallet. Eventyret kan sies å være et undereventyr innunder eventyrtypen egentlige eventyr.
Eventyret starter med at tre fattige gutter skal arve det lille som er igjen etter deres avdøde foreldre. Yngstesønnen, Per, får velge sist og ender opp med familiens katt. Katten kan snakke og beordrer Per til å gi gaver til kongen og si at de er fra Herreper. Per kommer etterhvert til kongen forkledd som Herreper, og sier hele tiden at han har det bedre hjemme. Kongen blir rasende og forlanger at han får se hjemmet til Herreper. Igjen ordner katten opp og bestikker alle gjeterne langs veien til å si at de imponerende dyrene er Herreper sine. Katten fører dem til et flott slott og lurer trollet som bor der. Deretter viser det seg at katten egentlig er en vakker prinsesse som har blitt forhekset. Per og prinsessen lever lykkelig i alle sine dager.
Det første kjennetegnet i eventyret er innledningsloven (“Det var en gang…”), noe som er et av de mest typiske kjennetegnene til eventyr. Det magiske tallet tre går også igjen i eventyret ved at Per leverer et dyr til kongen tre ganger over tre dager, katten kommer med “vogn og hester og klær” etter tre dager og at katten snakker med tre gjetere på veien til slottet. Tallet tre kan ha blitt brukt så mange ganger fordi det er et ganske langt eventyr. Ved å gjenta en handling like mange ganger hver gang gjør det at det blir lettere for fortelleren å gjenfortelle eventyret fra hukommelsen. Loven om handlingsenhet gjelder for hele eventyret ved at ingen unødvendige detaljer eller parallellhandlinger er tatt med, i tillegg til at alt skjer i en kronologisk rekkefølge. I eventyret er det bare to aktive personer i hver scene – det er ingen tredje person som for eksempel griper inn i en samtale. Dette kalles den sceniske totallsregelen. Et eksempel på dette er i sluttscenen hvor både kongen, Per, katten og trollet er sammen:
Mens de satt til bords, kom trollet som eide slottet, og banket på porten.
“Hvem er det som eter min mat og drikker min mjød som svin her inne?” ropte trollet.
Straks katta hørte ham, løp hun ut til porten.
“Bi litt, skal jeg fortelle deg hvordan bonden bærer seg at med vinterduggen,” sa katta. “Først så kjører bonden åkeren sin,” sa hun; “så møkker han, og så kjører han den igjen.”
Med det samme så rant solen.
“Se deg om, skal du få se den vakre, deilige jomfruen bak deg!” sa katta til trollet.
Så snudde trollet seg, så fikk de se solen, og så sprakk det.
Denne scenen illustrerer hvordan dikteren av eventyret har gjort et bevisst valg og sørget for at maks to personer er i fokus til enhver tid. I eventyret er det flere hjelpere som hjelper Per på veien. Den største hjelperen er helt klart katten som ordner alt for Per og nærmest styrer hva Per skal gjøre. Vi kjenner ikke kattens motiver før helt mot slutten og i løpet av eventyret kan man dermed spekulere i om katten mener det godt eller lurer Per. For å overbevise kongen om at Herreper virkelig har mer enn ham, får Per og katten også hjelp av gjetere på veien. Dette er vanlige gjetere som går med på å lure kongen mot betaling. Eventyret har noen overnaturlige elementer ved seg: det er en snakkende katt som egentlig er en vakker prinsesse (besjeling) og det er et troll som har forhekset prinsessen. Disse elementene gjør så eventyret kan kategoriseres som et undereventyr. Eventyret er skrevet i 3.person med en rammefortelling som danner en “ramme” rundt resten av eventyret ved at det starter med 1.person og slutter med 1.person. Når man leser den siste setningen i eventyret, får man inntrykk av at fortelleren faktisk var med Per under hele ferden:
“Så ble det bryllup og gjestebud i åtte dager, og så var jeg ikke med Herreper og dronningen hans lenger, jeg.”
Dette gjør eventyret på en måte mer troverdig og gir lyttere inntrykk om at fortelleren virkelig har opplevd dette og at det ikke bare er funnet på. Det kan dermed bli mer personlig og interessant. Fortelleren er heller ikke allvitende ved at han f.eks. ikke husker navnet på Pers brødre.
Motivet i eventyret er en ung mann som begir seg ut på en ferd for å finne sin plass i verden. Pers grunn for å begi seg ut på en ferd er hans avdøde foreldre og at han sannsynligvis ikke har noe mer å gjøre på hjemstedet sitt. Han vil ut i verden og “friste lykken”. Kanskje vil han finne seg en jobb, stifte familie eller rett og slett se hvor livet bringer han. Hans videre handlinger er ikke styrt av hans egen lyst, men av katten som truer ham. Derfor skjer handlingsløpet på kattens premisser og ikke Pers.
Temaet i eventyret kan sies å være flere. Noen stikkord kan være rikdom kontra fattigdom, og makt. Det kan trekkes paralleller fra eventyret til rikdom og fattigdom fordi hele eventyret på sett og vis er bygd opp rundt materielle goder, og illustrerer sterke kontraster mellom rik og fattig. Kongen er styrtrik og en autoritær type, mens Per er lutfattig og eier ikke mer enn familiekatten. Når Per gir fine gaver til kongen, blir kongen kjempeglad og gjør han nysgjerrig på denne “Herreper”. Kongen er opptatt av sosial status og ønsker å bli kjent med denne personen som eier så mye. Kongen formidler på denne måten materialistiske verdier ettersom det virker som om alt han bryr seg om er penger og gaver. Makt er også et sentralt tema i eventyret. Når Per utkledd som Herreper kommer på besøk, blir det nærmest en kamp fra kongens side mellom hvem som har mest. Dette er også en kamp om autoritet og rang.
Etter arveoppgjøret går ikke Per ut med noe av materiell verdi, men han en er en god person og velger å ta vare på familiekatten til tross for at dette er en byrde å ha med på turen. Dette formidler gode verdier og ut i fra det Per ender opp med på grunn av dette valget, kan man sanse en moral om at gode verdier og en ansvarsfølelse er noe man skal strebe etter. I dette tilfellet velger jo også prinsessen nettopp fattigslige Per fremfor den rike kongen. Dette kan tolkes som om at kjærligheten ikke defineres og formes ut fra materiell velstand, men derimot ut i fra indre verdier. Eventyret formidler også et budskap om at det ikke er utgangspunktet ditt i livet som avgjør oppnåelsen av suksess eller ei, men valgene du tar. Dette appellerer dermed til de fattige og gir dem håp.
Spørsmål: Hva synes dere om eventyret “Herreper”? Er dere enige i analysen? Kommentér gjerne i kommentarfeltet og la oss høre hva akkurat du mener!
Is it something you don’t understand or uncertain about in the article? Head over to this topic in the forum and ask all the questions you might have!
Kilder:
– Benthe Kolberg Jansson, Kristian E.Kristoffersen, Jannik Krogh, Per Arne Michelsen. Tema VG2. Det Norske Samlaget, 2009.
